Grafen som så dramatisk ut: en kursdeltaker og aksen som lurte

Silje jobber i et lokalavisredaksjon og hadde fått en pressemelding fra et mellomstort selskap. I den lå en søylegraf som viste omsetningen de siste fem årene. Søylene stakk dramatisk oppover, og hun hadde allerede en overskrift i hodet: kraftig vekst. Hun meldte seg på kurset fordi hun merket at hun ofte skrev slike saker uten å vite om hun leste grafen riktig.

Jeg møtte henne på en av øvelsene i tolking av tall og grafer. Hun viste meg pressemeldingen som eksempel hun selv hadde tatt med. Det jeg la merke til først, var ikke tallene, men hvor sikker hun var. Grafen så ryddig og profesjonell ut, og det er nettopp det som gjør en misvisende framstilling effektiv: den ser ikke ut som noe man trenger å stille spørsmål ved.

Jeg ba Silje peke på nederste verdi på den loddrette aksen. Hun så på den og ble stille. Aksen startet ikke på null, men et stykke oppe. Det betydde at forskjellen mellom søylene var forstørret kraftig sammenlignet med de faktiske tallene. En økning som i virkeligheten var moderat, framsto som en nesten tredobling av høyden.

Vi tegnet grafen på nytt sammen, denne gangen med aksen fra null. Søylene lå plutselig nær hverandre, og bildet ble et helt annet. Silje sa at hun følte seg litt lurt, men også lettet over at hun fant det før publisering. Poenget er ikke at selskapet nødvendigvis hadde dårlige hensikter. Poenget er at en avkortet akse er et valg, og at en journalist må vite at valget er tatt.

• Se alltid etter hvor den loddrette aksen begynner
• Tegn grafen om med null som startpunkt og sammenlign bildene
• Spør hvem som har laget grafen og hvorfor akkurat denne skalaen

Så kom det andre funnet. Grafen viste fem år, men Silje oppdaget at selskapet hadde eksistert lenger. Jeg stilte henne et enkelt spørsmål: hvorfor akkurat disse fem årene? Hun lette fram tidligere rapporter og fant at året før grafen startet hadde omsetningen vært høyere enn det første året i framstillingen.

Dermed var det ikke bare aksen som formet inntrykket, men også tidsvinduet. Når startpunktet velges ved et bunnår, ser alt etterpå ut som vekst. Dette kalles ofte utvalgte sammenligninger, og det er et av de vanligste grepene i pressemeldinger. Siljes erfaring viser hvorfor kurset lar deltakerne gå tilbake til kildene i stedet for å stole på den ferdige framstillingen.

• Spør om perioden er valgt med omhu, og hva som ligger utenfor
• Sammenlign med tidligere rapporter fra samme selskap
• Merk deg om tallene er justert eller rå

Da vi gikk videre i pressemeldingen, fant vi en setning om at driftsresultatet hadde økt med flere titalls prosent. Silje skulle skrive dette rett inn i teksten. Jeg ba henne først finne ut hva prosenten var regnet av. Utgangspunktet var et svært lavt tall året før, så en liten krone-endring ga en stor prosentøkning.

Hun skrev tallene opp ved siden av hverandre, både prosent og kroner, og så at kronebeløpet var beskjedent. Vi snakket om hvordan en leser kan sitte igjen med et feil inntrykk hvis bare det ene tallet står i saken. Løsningen er sjelden å utelate prosenten, men å gi leseren begge tallene og en kort forklaring på hva de måler. Det krever noen ekstra setninger, men gjør saken mye mer til å stole på.

Silje skrev ikke saken om til det motsatte. Hun lot selskapet beskrive sin egen utvikling, men la ved en graf med aksen fra null og en setning om at tallene var hentet fra årsrapportene. Hun nevnte også at omsetningen over en lengre periode hadde svingt, uten å gi noen vurdering av om selskapet gjorde det bra eller dårlig.

Det siste var viktig for henne. Hun ville ikke lede leseren mot noen konklusjon om selskapets verdi, bare gi et rettere bilde av hva tallene faktisk viste. Redaktøren hennes merket forskjellen og spurte hva hun hadde gjort. Silje fortalte om øvelsen, og det endte med at hele desken fikk en kort gjennomgang av de samme spørsmålene. Slik spredte det seg fra én deltaker til en hel redaksjon.

Det Silje tok med seg, var ikke en teknikk hun måtte huske, men en vane med noen faste spørsmål. Når hun nå møter en graf, ser hun først på aksene, deretter på tidsvinduet, og til slutt på hva som er sammenlignet med hva. Det tar få minutter, og det har endret hvordan hun leser pressemeldinger.

Jeg anbefaler å øve på dette med grafer du ikke skal publisere, slik at vanen sitter når tiden er knapp. Hent gamle saker, finn grafene og se om du ville ha stilt de samme spørsmålene da. Det er en trygg måte å bygge blikket på, og det er nøyaktig slik øvelsene i tolking av tall og grafer er lagt opp på kurset.

• Akse: hvor starter den, og er skalaen lik hele veien?
• Tidsvindu: hvorfor akkurat denne perioden?
• Sammenligning: prosent av hva, og hva er beløpet i kroner?