Slik leser du grafer kritisk: del to av modulen om tall og grafer

Første del av modulen la vekt på selve tallene: hva de måler, i hvilken enhet og for hvilken periode. I andre del flytter vi oppmerksomheten fra tallene til måten de er presentert på. En graf er et valg som noen har tatt, og de valgene kan gjøre en uendret tallrekke til to helt ulike historier.

Som instruktør i faktasjekk ser jeg det samme mønsteret hver høst, når halvårsrapporter og regnskapsmeldinger gir mye stoff på kort tid. Deltakerne har ofte god kontroll på regnestykket, men stopper sjelden opp ved aksen, utvalget eller sammenligningsgrunnlaget. Det er der de fleste misforståelsene oppstår, og det er der vi legger øvelsene.

Målet er ikke å gjøre deg mistenksom mot alle grafer. Målet er at du har en fast rekkefølge av spørsmål du stiller før en figur får stå i en sak, slik at du kan forklare leseren hva som faktisk vises og hva som ikke vises.

Den enkleste måten å endre en graf på er å flytte aksen. Starter den vertikale aksen på et tall høyt over null, ser en liten endring ut som et stort hopp. Strekker man den, ser den samme endringen flat ut. Ingen av versjonene er feil i seg selv, men leseren kan bli ledet til en konklusjon tallene ikke bærer alene.

I øvelsen får deltakerne to grafer over samme tallserie og skal beskrive i vanlige ord hva hver av dem gir inntrykk av. Deretter skriver de en bildetekst som er riktig for begge. Det tvinger frem en formulering som nevner størrelsen på endringen, ikke bare retningen.

Vi snakker også om doble akser, der to serier med ulik skala legges oppå hverandre. Slike figurer kan få to urelaterte utviklinger til å se sammenhengende ut. Du lærer å spørre hva som skjer hvis den ene aksen byttes ut.

• Sjekk hvor aksen starter og om den er brutt
• Se etter om skalaen er lik på tvers av figurer
• Finn ut om to akser skaper en tilsynelatende sammenheng

En sammenligning kan være korrekt og likevel misvisende fordi den er valgt med omhu. Et selskap som viser resultatet mot et svakt år, eller mot en periode som passer budskapet, forteller noe sant om et utvalg. Journalistens oppgave er å spørre hvorfor akkurat dette sammenligningspunktet ble brukt.

Vi øver på å stille tre kontrollspørsmål: Hva er sammenlignet med hva, hvorfor akkurat den perioden, og hva ville bildet vært med en annen start- eller sluttdato? Deltakerne får materiale der svaret på det siste spørsmålet endrer konklusjonen, og de skriver en kort merknad til redaksjonen om hva som bør nevnes i saken.

Her er det lett å bli for kategorisk. Et valg av sammenligningsperiode er ikke i seg selv uredelig. Poenget er at leseren bør få vite hva valget var, slik at han eller hun kan vurdere det selv.

Prosentvis endring høres presist ut, men sier lite uten grunntallet. En vekst på femti prosent fra et svært lavt nivå kan være mindre enn en vekst på to prosent fra et høyt nivå. I modulen legger vi vekt på å alltid oppgi begge deler når en sak bygger på relative tall.

Det samme gjelder indekser, der en serie settes til hundre ved en valgt startdato. Startdatoen bestemmer hvordan alt etterpå ser ut. Deltakerne får se hvordan to serier kan virke som om de utvikler seg likt eller ulikt, bare ved å flytte basisåret.

Øvelsen avsluttes med at hver deltaker skriver ett avsnitt der prosent og absolutt tall står side om side. Vi leser dem høyt og vurderer om en leser uten forkunnskaper ville forstått størrelsesordenen.

• Oppgi alltid grunntallet ved siden av prosenten
• Si fra hvilket basisår en indeks bygger på
• Vis absolutt endring der den gir bedre oversikt

Hver samling begynner med et kort gjennomgangsmateriale, deretter arbeider deltakerne med egne eksempler. Du tar med en graf fra en sak du selv har sett eller skrevet, og vi går gjennom den sammen med de andre. Det gjør at øvelsene handler om materiale du faktisk møter i jobben.

Jeg gir tilbakemelding på hva som er uklart i grafen og på hvordan du eventuelt vil omtale den. Vi snakker om hva som kan sies med sikkerhet, hva som bør formuleres med forbehold, og hva som bør kontrolleres hos kilden før publisering.

Ingen av øvelsene krever regnskapsfaglig bakgrunn. Du trenger å kunne lese en enkel tabell og være villig til å stille spørsmål ved det som ser ferdig ut. Resten bygger vi sammen underveis i modulen.

Etter andre del av modulen skal du kunne se på en graf og si noe presist om akser, utvalg og sammenligningsgrunnlag. Du skal ha en fast rekkefølge av spørsmål som du kan bruke under tidspress, og du skal kunne formulere en bildetekst som er korrekt og ikke leder leseren.

Det er realistiske mål, ikke løfter om at du aldri blir lurt av en figur. Selv erfarne redaksjoner overser slike forhold i en travel uke. Det du får, er en vane som gjør det mindre sannsynlig.

Kurset er ren medieopplæring. Det gir ingen finansiell rådgivning, investeringsråd, skatteråd eller juridisk rådgivning, og øvelsene handler om hvordan informasjon presenteres, ikke om hva noen bør gjøre med penger.