Fem vanlige feil i kildearbeid og intervjuer, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i kursøvelsene, er at spørsmålene bygger på en pressemelding og ikke på selve rapporten. Da ender intervjuet med at kilden får gjenta budskapet sitt, og du får et sitat som ikke tilfører noe. En analytiker eller en økonomisjef merker raskt om du har lest noten om regnskapsprinsipper eller bare overskriften.

Forberedelsen trenger ikke være lang, men den må være konkret. Finn de tre tallene som har endret seg mest siden forrige periode, og skriv ned hva du ikke forstår av dem. Det du ikke forstår, er ofte det beste spørsmålet, fordi leseren vil stille det samme.

Ta med utskrift av relevante sider og marker de linjene du vil spørre om. Da kan du peke på tallet og be om en forklaring, i stedet for å gjengi det fra hukommelsen og risikere at kilden retter på deg.

• Les rapporten selv, ikke bare pressemeldingen
• Marker de tre største endringene fra forrige periode
• Skriv ned det du ikke forstår, og spør om det

Åpne spørsmål som «hvordan ser du på markedet?» gir som regel svar som kunne vært skrevet i forrige kvartal. Kilden snakker generelt, og du sitter igjen med utsagn som ikke kan kontrolleres. Presise spørsmål gir presise svar, og presise svar kan faktasjekkes etterpå.

Prøv å avgrense spørsmålet til et tall, en periode eller en beslutning. «Hva forklarer at kostnadene økte mellom første og andre halvår?» er langt bedre enn «hvorfor gikk det sånn?». Du kan fortsatt la kilden utdype, men utgangspunktet er noe som står på papiret.

Tenk også gjennom rekkefølgen. Start med det kilden lett kan svare på, og ta det ubehagelige senere, når samtalen allerede er i gang. Ha likevel alltid det vanskeligste spørsmålet klart, slik at du ikke glemmer det når tiden går.

• Knytt spørsmålet til et tall, en periode eller en beslutning
• Unngå spørsmål som kan besvares med en generell vurdering

En analytiker er ikke nøytral bare fordi tittelen høres uavhengig ut. Hen kan jobbe for en aktør som har egne interesser i saken, eller ha en tidligere relasjon til selskapet du skriver om. Det er ikke nødvendigvis et problem, men leseren har krav på å vite det, og du må vite det først.

Gjør det til en fast rutine å stille tre spørsmål om hver kilde: Hvem betaler for denne vurderingen? Har kilden egne eierinteresser eller et oppdrag knyttet til saken? Hva tjener kilden på at leseren tror akkurat dette? Svarene trenger ikke alltid inn i teksten, men de styrer hvor mye vekt du gir utsagnet.

Spør gjerne kilden direkte om bindinger. De fleste svarer ærlig når spørsmålet stilles rolig og tidlig, og et ullent svar sier også noe. Noter svaret, slik at du kan gjøre rede for det i saken om det er relevant.

• Hvem betaler for vurderingen kilden gir?
• Har kilden eierinteresser eller oppdrag i saken?
• Hva tjener kilden på at du gjengir akkurat dette?

Et utsagn som «selskapet er kraftig undervurdert» er en mening, ikke en opplysning. Likevel ender slike setninger ofte i saker uten markering av hvem som mener det, eller hvorfor. Leseren får inntrykk av at det er etablert kunnskap, og saken glir over i noe som ligner en anbefaling.

Skill mellom tre ting i notatene dine: tall som kan kontrolleres, tolkninger av tallene, og forventninger om framtiden. Alt som havner i de to siste kategoriene, må tilskrives en navngitt kilde og gjerne følges av en motstemme eller en begrunnelse. Prognoser skal framstå som prognoser.

En enkel test er å spørre deg selv om utsagnet kan slås opp. Kan det ikke det, skal det stå som kildens syn, og du bør velge sitatet fordi det opplyser saken, ikke fordi det høres sikkert ut.

Under et intervju sies det mye raskt. Kilden rundt av tall, bytter mellom konsern og morselskap, eller blander millioner og milliarder uten å merke det. Hvis du skriver ned det du hørte uten å kontrollere, tar du feilen med deg inn i saken, og den ser troverdig ut fordi den står i sitatform.

Sett av tid etter samtalen til å legge hvert tall mot rapporten. Sjekk enhet, periode og hva tallet faktisk måler. Om kilden har brukt et uttrykk du ikke kjenner igjen fra regnskapet, be om en skriftlig presisering før du publiserer.

Vær tydelig overfor kilden på hva som skjer etterpå, uten å love sitatsjekk du ikke vil gi. Avtal heller hvordan faktaopplysninger kan bekreftes. Det gjør at du kan rette opp misforståelser uten å gi fra deg kontrollen over teksten.

• Sjekk enhet, periode og hva tallet måler
• Be om skriftlig presisering ved uklare uttrykk

I modulen om kildearbeid får deltakerne et lite materiale: et utdrag fra en kvartalsrapport og en kort beskrivelse av to mulige kilder. Oppgaven er å skrive ti spørsmål, vurdere hvilke bindinger hver kilde kan ha, og markere hvilke utsagn som må tilskrives. Vi går deretter gjennom svarene i fellesskap.

Poenget er ikke å finne en fasit, men å gjøre vurderingene synlige. Når du må skrive ned hvorfor du stoler mer på ett utsagn enn et annet, oppdager du hvor ofte du bygger på magefølelse. Det er en god start for å bli mer systematisk.

Kurset er medieopplæring. Det handler om hvordan du som journalist arbeider med kilder og tall, og gir ikke råd om hva noen bør gjøre med penger, skatt eller investeringer.