Slik forbereder vi et intervju med en analytiker, steg for steg

Når vi forbereder et intervju på kurset, starter vi aldri med spørsmålslisten. Vi starter med en setning som sier hva saken skal klargjøre for leseren. Hvis vi ikke kan skrive den setningen, er det for tidlig å ringe noen. Mange blir overrasket over hvor mye tid denne øvelsen tar, men den sparer oss for lange og uspesifikke samtaler der kilden snakker om alt annet enn det saken trenger.

Deretter skriver deltakerne ned hva de allerede vet og hva de bare antar. En antakelse som ligner på et faktum, er den vanligste feilen i økonomistoff. Vi skiller derfor mellom tall som står i en rapport, tall som en annen har gjengitt, og tall vi selv har regnet ut. Først når dette er sortert, er det klart hvilke spørsmål en analytiker eller et selskap faktisk kan svare på.

• Skriv saken ned i én setning
• Skill mellom kjent og antatt
• Marker hvilke tall som er kontrollert

Kildearbeid handler om mer enn å finne en person som vil uttale seg. Vi ber deltakerne kartlegge hvem kilden jobber for, hvem som betaler for analysene, og om kilden eier eller selger noe som berøres av saken. Dette er ikke mistenkeliggjøring. En analytiker i en bank, en uavhengig rådgiver og en forsker ser samme tall med ulike utgangspunkt, og leseren har krav på å vite hvilket.

I øvelsene bruker vi en enkel tabell med tre kolonner: tilknytning, mulig interesse og hvordan vi opplyser om det i saken. Den siste kolonnen er den viktigste. Å oppdage en interessekonflikt hjelper lite hvis den ikke kommer fram i teksten. Noen ganger endrer kartleggingen hvem vi velger å intervjue, andre ganger endrer den bare hvordan vi presenterer svaret.

• Tilknytning: arbeidsgiver, oppdragsgiver, eierskap
• Mulig interesse i sakens utfall
• Hvordan det opplyses i teksten

Gode intervjuspørsmål er korte og åpner for et konkret svar. I stedet for «Hva tror du om utviklingen?» spør vi «Hvilke tall i rapporten bygger du den vurderingen på?». Det første inviterer til en mening, det andre til noe vi kan kontrollere etterpå. Deltakerne øver på å omformulere sine egne spørsmål til de blir tydelige nok til at en kilde ikke kan svare vagt uten at det synes.

Vi planlegger også oppfølgingsspørsmål på forhånd. Hva sier vi hvis svaret er «det avhenger av»? Da spør vi: avhenger av hva, og hvilket scenario legger du til grunn? Dette er håndverk, ikke triks. Målet er at leseren skal kunne forstå hva som er et faktum, hva som er kildens vurdering, og hva som er et forbehold.

• Spør etter grunnlaget, ikke bare meningen
• Forbered to oppfølgingsspørsmål per tema
• Be om presisering når svaret er vagt

Under selve intervjuet bruker vi et notatark delt i to. Til venstre skriver vi hva kilden sier, til høyre hva som må kontrolleres. Når en analytiker nevner en vekstrate eller en sammenligning, setter vi et merke og går tilbake til tallet etterpå. Det hindrer at påstander glir rett inn i teksten uten å ha vært innom en sjekk.

Vi øver også på å si fra når vi ikke forstår. Mange journalister nøler med å stille det enkle spørsmålet av frykt for å virke uvitende. Erfaringen fra kurset er det motsatte: kilder forklarer ofte best når de blir bedt om å gjøre det enkelt, og en forklaring som ikke tåler å bli sagt enkelt, bør vi være forsiktige med å gjengi.

Etter samtalen går vi gjennom notatene og sorterer sitatene i tre grupper: det kilden kan stå inne for, det som er tall vi må sjekke mot rapporten, og det som er vurderinger som må merkes som nettopp vurderinger. Deltakerne lærer at et sitat ikke blir riktigere av at det er ordrett. Et korrekt gjengitt sitat kan fortsatt formidle et misvisende tall.

Vi øver også på sitatsjekk. Hvis kilden ber om å få lese sitatene, avklarer vi på forhånd hva det betyr: kilden kan rette faktafeil, men ikke omskrive vurderinger eller trekke dem tilbake. Slike avtaler bør være klare før samtalen, ikke forhandlet fram etterpå. Det gir både kilden og redaksjonen forutsigbare rammer.

• Sorter: stå inne for, kontrollere, vurdering
• Avklar sitatsjekk før samtalen
• Merk vurderinger som vurderinger

Kurset er medieopplæring. Vi øver på å spørre og vurdere kilder, ikke på å tolke hva en analytikers uttalelse betyr for noens økonomi. Når deltakerne leser en analytikers vurdering, er oppgaven å forstå hvem som sier det, på hvilket grunnlag og med hvilke forbehold, ikke å avgjøre om vurderingen bør følges.

Samme tankegang gjelder i egne saker. Å gjengi hva en kilde mener, er ikke det samme som å anbefale noe, og teksten bør gjøre skillet tydelig for leseren. Vi bruker mye tid på formuleringer som holder avstand mellom referat og råd, fordi det er der økonomistoff oftest glir over i noe det ikke skulle være.