Fem vanlige feil med finansbegreper i økonomisaker, og hvordan du unngår dem

Den hyppigste feilen jeg ser i innleverte tekster, er at resultat og kontantstrøm behandles som synonymer. Et selskap kan vise overskudd i regnskapet og likevel ha lite penger på konto, fordi inntekter føres når de opptjenes og ikke når betalingen kommer. Motsatt kan et selskap med underskudd ha god kontantstrøm en periode, for eksempel etter å ha mottatt store forskuddsbetalinger.

Når en overskrift sier at et selskap «tjener penger», spør du deg hva som egentlig er målt. Er det årsresultatet, driftsresultatet eller pengene som faktisk kom inn og gikk ut? Leseren kan ikke se forskjellen med mindre du skriver den ut. Velg derfor ett begrep, bruk det konsekvent gjennom hele saken, og kontroller i rapporten hvilken oppstilling tallet står i.

• Resultat kommer fra resultatregnskapet
• Kontantstrøm kommer fra kontantstrømoppstillingen
• Skriv hvilket av dem tallet gjelder

Bokført egenkapital er forskjellen mellom selskapets eiendeler og gjeld slik de står i balansen. Det er ikke det samme som hva selskapet er verdt, og heller ikke det samme som det aksjene omsettes for. Likevel leser jeg stadig setninger som at et selskap «har en egenkapital på to milliarder» brukt som om det var en pris.

Bokført egenkapital bygger på regnskapsregler og historiske kostnader, og eiendeler kan stå til både høyere og lavere verdi enn markedet ville gitt. Skriv derfor «bokført egenkapital» når det er det du mener, og unngå å bruke tallet som et mål på suksess alene. Har saken en sammenligning mellom år, se på hva som endret seg: tilført kapital, utbytte eller årsresultat.

Balansen viser stillingen på én bestemt dato, ofte årsskiftet. Mange saker sammenligner balansetall med resultattall som gjelder hele perioden, uten å si fra om forskjellen. Da blir for eksempel gjeld på balansedagen satt opp mot omsetning gjennom hele året, og forholdstallet får en betydning det ikke har.

Se alltid etter datoen over kolonnen, og sjekk om tallene er sammenlignbare. Sesongbaserte virksomheter kan ha helt andre balansetall i september enn i desember. Hvis du refererer til en endring, skriv mellom hvilke datoer den skjedde. Det koster én setning ekstra, men fjerner en av de enkleste kildene til misforståelse for leseren.

Et tall uten ramme sier lite. «Omsetningen økte med tolv prosent» kan bety tolv prosent fra forrige kvartal, fra samme kvartal i fjor eller fra et justert utgangspunkt. Tusen kroner og millioner kroner blandes også lett, særlig når rapporten oppgir beløp i tusen og du skriver om til løpende tekst.

Før du publiserer, gå gjennom hvert tall med tre spørsmål: hvilken enhet, hvilken periode, hvilken sammenligning. Noter svarene ved siden av utkastet, slik at redaktøren kan følge kontrollen. Det gjør også arbeidet lettere neste gang du møter samme selskap, fordi du ser hvordan de selv vanligvis oppgir tallene sine.

• Enhet: kroner, tusen kroner eller millioner
• Periode: kvartal, år eller siste tolv måneder
• Sammenligning: forrige periode eller samme periode i fjor

Mange selskaper bruker egendefinerte nøkkeltall i pressemeldinger, med navn som høres standardiserte ut, men som ikke er det. Justert resultat kan ha fjernet kostnader selskapet mener er engangsposter. Det er ikke nødvendigvis galt, men det er ikke det samme som regnskapets resultat, og forskjellen bør stå i teksten.

Finn definisjonen i rapportens noter eller i et avsnitt om alternative nøkkeltall, og siter den hvis tallet er sentralt i saken. Hvis du ikke finner noen definisjon, er det i seg selv et spørsmål å stille til selskapet. Skriv gjerne tydelig at tallet er selskapets eget, slik at leseren vet hvem som står bak målet.

Feilene over har ett felles trekk: de oppstår når et begrep får brukes løst fordi det høres kjent ut. En kort rutine hjelper. Les saken høyt og stopp ved hvert finansbegrep. Kunne du forklart det til en kollega uten å slå det opp? Hvis ikke, slå det opp nå, ikke etter at saken er publisert.

Be også en kollega uten økonomibakgrunn lese teksten. Der de stopper opp, trenger leseren trolig også en forklaring. Dette er et redaksjonelt grep for presis språkbruk, ikke en vurdering av selskapets stilling. Teksten din skal gjengi hva regnskapet viser, ikke ta stilling til hva leseren bør gjøre med pengene sine.

• Les høyt og stopp ved hvert begrep
• Slå opp det du ikke kan forklare
• La en utenforstående lese før publisering