Hva «justert resultat» egentlig betyr i en kvartalsrapport

Når et selskap legger frem en kvartalsrapport, står det ofte to resultattall side om side: det regnskapsmessige og et «justert». Det justerte tallet havner gjerne i pressemeldingens første avsnitt, og derfra videre i overskriften. Jeg ser det igjen og igjen i kursøvelsene våre: deltakerne gjengir det justerte tallet fordi det står først, ikke fordi de har vurdert det.

Et justert resultat er et tall selskapet selv har regnet om. Det finnes ingen felles fasit for hva som skal trekkes ut eller legges til. Selskapet velger hvilke poster som regnes som «engangseffekter» eller «ikke representative for den løpende driften», og forklarer valget i en egen note eller i et vedlegg til rapporten.

Det betyr ikke at justerte tall er upålitelige. Mange forklarer virksomheten bedre enn det rene regnskapstallet, for eksempel når en stor nedskrivning ellers ville skjult en ellers jevn drift. Poenget er at tallet er et valg, og at leseren fortjener å vite hvem som har tatt valget og hvorfor.

• Justert resultat er selskapets eget omregnede tall
• Ingen felles regel avgjør hva som kan justeres
• Tallet kan være nyttig, men er alltid et valg

Seriøse rapporter inneholder en avstemming, ofte kalt en tabell som går fra regnskapets resultat til det justerte. Den står sjelden på forsiden. Se i delen om nøkkeltall, i noter om alternative resultatmål, eller helt bak i kvartalspresentasjonen. Finner du den ikke, er det en opplysning i seg selv, og et godt grunnlag for å ringe selskapet.

Avstemmingen viser linje for linje hva som er trukket fra eller lagt til. Les posttitlene nøye. «Restruktureringskostnader», «verdiendringer» og «andre poster» høres like nøytrale ut, men de omfatter helt ulike ting. Den siste kategorien er ofte den mest interessante, fordi den kan romme nesten hva som helst.

Skriv ned beløpene og sett dem opp mot selve resultatet. Hvis summen av justeringene er stor i forhold til resultatet, har du en sak som handler om hvordan selskapet velger å fremstille seg, ikke bare om hvordan det gikk.

Første spørsmål er om justeringene går i samme retning hver gang. Hvis kostnader gang på gang kalles engangsposter, er de kanskje en del av driften likevel. Sammenlign med forrige kvartal og samme kvartal året før. En «engangseffekt» som gjentar seg er verdt en setning i saken din.

Andre spørsmål er om selskapet har justert på samme måte over tid. Skifter definisjonen mellom perioder, blir sammenligninger misvisende uten at noen har gjort noe formelt galt. Rapporten må som regel oppgi det, men det står gjerne i en fotnote.

Tredje spørsmål gjelder motivet. Det er ikke din jobb å gjette hvorfor et selskap presenterer tallene som det gjør, men du kan spørre. En fast, rolig formulering fungerer godt: «Kan dere forklare hvorfor denne posten regnes som ikke-løpende?» Svaret, eller mangelen på det, kan siteres.

• Går justeringene alltid i samme retning?
• Er definisjonen lik som i tidligere perioder?
• Hva rommer kategorien «andre poster»?
• Hvor stor er justeringen i forhold til resultatet?

Vanlig feil er å skrive «selskapet tjente 120 millioner» når tallet er justert. Skriv i stedet at selskapet oppgir et justert resultat på 120 millioner, mot et regnskapsmessig resultat på et annet beløp. Da får leseren begge tall, og forskjellen blir en del av informasjonen i stedet for noe som skjules.

Hold ordet «justert» synlig, også i overskrifter og ingresser, når det er det tallet du bruker. Forkortelser i tabeller og grafikk er en felle: en stolpe merket «resultat» som egentlig viser justert resultat, leder leseren feil, selv om brødteksten er korrekt.

Unngå å la tallet bære en vurdering du ikke har dekning for. «Solid kvartal» krever mer enn selskapets egen fremstilling. Beskriv hva rapporten viser, hva som er justert, og la leseren trekke konklusjonen.

• Oppgi begge tallene, ikke bare det som står først
• La «justert» stå i overskrift og grafikk
• Unngå vurderinger rapporten ikke gir dekning for

Ta en rapport fra et selskap du kjenner fra før, og finn avstemmingen mellom regnskapsresultat og justert resultat. Sett opp tre kolonner: regnskapstall, justert tall og forskjell. Skriv deretter én setning som forklarer forskjellen så en leser uten økonomibakgrunn forstår den.

Gjør øvelsen på tre påfølgende kvartaler hvis du kan. Det tar litt tid, men mønstrene du ser er ofte nettopp det som gjør en sak interessant. Legg merke til poster som kommer tilbake, og til beskrivelser som endrer ordlyd uten at noe forklarer hvorfor.

Til slutt: les setningen din høyt. Hvis den bare gjentar selskapets formulering, har du ikke forklart noe ennå. Prøv igjen med dine egne ord, og kontroller at hvert tall du bruker kan spores tilbake til en bestemt side i rapporten.