Resultat eller kontantstrøm: hvilket tall bør journalisten stole på først

Når du skal skrive om et selskap midt på høsten, med kvartalsrapportene nylig lagt frem, er det fristende å gripe det første tallet i pressemeldingen. Ofte er det resultatet. Resultat sier hvor mye selskapet har tjent etter at kostnader er trukket fra i en gitt periode, regnet etter regnskapsreglenes periodisering. Kontantstrøm sier hvor mye penger som faktisk kom inn og gikk ut. De to tallene måler ikke det samme, og det er ingen feil at de avviker.

I kurset Grunnleggende finansbegreper bruker vi denne sammenligningen som første øvelse. Deltakerne får utdrag fra en rapport og skal forklare med egne ord hva hvert tall svarer på. Poenget er ikke å bli regnskapsfører, men å vite hvilket spørsmål du stiller leseren når du velger det ene tallet fremfor det andre i en overskrift.

Resultatet har store fordeler for deg som formidler. Det er det tallet selskapene selv, analytikere og andre medier oftest referer til, så sammenligning med tidligere perioder og med andre saker blir enkel. Det gjør også at leseren sannsynligvis har hørt begrepet før. Resultatet fanger dessuten opp kostnader som ennå ikke er betalt, for eksempel avskrivninger, og gir dermed et bilde av driften over tid.

Svakheten er at resultatet påvirkes av regnskapsvalg. Når en inntekt føres, hvordan en investering fordeles over flere år og hvilke engangsposter som tas med, kan flytte tallet uten at en eneste krone beveger seg i banken. Den som bare siterer resultatet risikerer å gjengi en presentasjon, ikke en situasjon. Det gjelder særlig når selskapet bruker justerte begreper som ikke er standardiserte.

• Fordel: lett å sammenligne med tidligere perioder
• Fordel: kjent begrep for de fleste lesere
• Svakhet: påvirkes av regnskapsvalg og periodisering
• Svakhet: justerte resultatbegreper kan skjule poster

Kontantstrøm er vanskeligere å pynte på, fordi den følger pengene. Et selskap kan vise godt resultat og likevel gå tom for likviditet hvis kundene betaler sent eller lageret vokser. Omvendt kan et selskap med svakt resultat ha god kontantstrøm fordi store avskrivninger ikke er reelle utbetalinger. For en journalist som vil forstå om selskapet klarer seg, er dette ofte det mest opplysende tallet.

Ulempen er at kontantstrøm deles i flere deler: fra drift, fra investeringer og fra finansiering. Hvis du siterer ett samlet tall uten å si hvilken del, kan du villede like mye som ved et pyntet resultat. En stor innbetaling kan komme fra et lån, ikke fra salg. Derfor må kontantstrømmen alltid forklares med hvor pengene kom fra, og det krever mer plass i saken.

• Fordel: følger faktiske inn- og utbetalinger
• Fordel: avslører likviditetsproblemer tidlig
• Svakhet: deles i drift, investering og finansiering
• Svakhet: krever mer forklaring for leseren

I en av øvelsene våre får deltakerne to kolonner side om side uten selskapsnavn: ett resultat som ser solid ut og en kontantstrøm fra driften som er svakt negativ. Spørsmålet er hvilken overskrift som er forsvarlig. De fleste foreslår først en positiv overskrift om overskudd. Etter at de har lest notene om kundefordringer ser de at salget i hovedsak er fakturert, ikke betalt.

Det som ofte overrasker er hvor liten forskjell som skal til i ordvalget for at saken blir presis. Å skrive at selskapet tjente penger på papiret, men fikk lite inn på konto i perioden, er både kortere og mer redelig enn en overskrift om vekst. Øvelsen viser at kildekritikk begynner i begrepsbruken, før du har ringt en eneste kilde.

Start med resultatet, men la aldri kontantstrømmen være fraværende. Resultatet gir deg en kjent referanse og et språk leseren kjenner igjen. Kontantstrømmen gir deg kontrollen: den forteller om resultatet holder når du følger pengene. Min praktiske regel er at ingen sak om et selskaps økonomi publiseres med bare ett av tallene, med mindre du kan forklare hvorfor det andre ikke er relevant.

Hvis plassen er knapp, velg det tallet som best svarer på sakens spørsmål. Handler saken om lønnsomhet over tid, bruk resultatet og si hva som er inkludert. Handler den om selskapets evne til å betale regninger eller holde folk i jobb, bruk kontantstrømmen fra driften. Dette er et valg om formidling, ikke en vurdering av selskapet som investering, og kurset gir ingen råd om kjøp eller salg.

• Bruk begge tallene i samme sak når det er mulig
• Si alltid hvilken periode og hvilken del av kontantstrømmen
• Merk justerte resultatbegreper tydelig som selskapets egne

Før du sender saken til desken, kan du gå gjennom tre enkle kontroller. Hva måler tallet jeg siterer, og hva måler det ikke? Er sammenligningsgrunnlaget det samme i begge perioder, med samme regnskapsprinsipper? Og kan en leser som ikke kjenner begrepet forstå overskriften uten å føle seg ledet mot en konklusjon om hva selskapet er verdt?

Disse spørsmålene krever ingen dyp regnskapskunnskap, bare at du kjenner de grunnleggende begrepene godt nok til å oppdage når noe ikke stemmer. Det er nettopp den tryggheten første modul i pensum skal gi deg. Du blir ikke ekspert på tall, men en redaktør eller reporter som vet når det er grunn til å stoppe opp og spørre en gang til.